5 måter folk takler nonenal («eldrelukt») på, rangert etter hvor direkte de går løs på årsaken

Hvis du leser dette, vet du sannsynligvis allerede hva nonenal er: det fete stoffet med en litt gammel, innestengt lukt som begynner å dukke opp på huden fra rundt 40-årsalderen. Det ble identifisert av forskere i Japan i 2001, det rammer både menn og kvinner, og det har ingenting med dårlig hygiene å gjøre.

Det de fleste vil vite, er enklere. Hva hjelper egentlig? Vi så på de fem metodene folk oftest prøver, og rangerte dem etter hvor direkte de tar tak i årsaken: en fet rest som ikke løser seg godt i vann, og som fester seg til hud og tekstiler.

Vi lager en persimmon-såpe, så vi er ikke nøytrale. Vi har likevel prøvd å være rettferdige mot alternativene, og flere av dem er verdt å gjøre i tillegg.

Japanske husholdninger har i århundrer brukt saft av persimon (kaki) som et naturlig middel mot lukt. Frukten er rik på tanniner, plantestoffer som antas å binde seg til fete, luktbærende rester. Etter at nonenal ble identifisert i 2001, ble persimmon-såpe standardsvaret på det i Japan.

Hvorfor den havner øverst: Den er det eneste alternativet på listen som retter seg mot selve resten, og den passer inn i en rutine du allerede har. Du bytter ut den vanlige såpen din med den og vasker deg som normalt, med litt ekstra oppmerksomhet på bryst, rygg, nakke og bak ørene.

Verdt å vite: Resultatene varierer fra person til person, og nonenal som allerede sitter i klær og sengetøy, trenger en vask eller to for å forsvinne. Se etter en såpe med ekte kakiekstrakt som er mild nok til daglig bruk, og en garanti som lar deg teste den skikkelig.

Nonenal fester seg like hardnakket til tekstiler som til huden, og derfor er det ofte på krager, putetrekk og innsiden av jakker at folk først legger merke til det.

Hvorfor det hjelper: Å vaske putetrekkene to ganger i uken og tilsette en kopp eddik eller en skje natron i vasken fjerner belegget som gir ren hud lukt igjen.

Begrensningen: Det tar seg av det som allerede er overført, ikke av kilden. Det fungerer best sammen med alternativ 1.

Disse er laget for svettelukt, som oppstår når bakterier bryter ned svette. Den jobben gjør de godt.

Begrensningen: Nonenal dannes ikke av bakterier. Det oppstår når hudens oljer brytes ned i kontakt med luft, så å fjerne bakterier lar det stort sett være urørt. Sterke antibakterielle såper kan dessuten være uttørkende for moden hud ved daglig bruk.

Dette er de flestes første instinkt, og det er forståelig.

Begrensningen: Nonenal er fettaktig og løser seg dårlig i vann, så ekstra dusjer med den samme såpen gir gjerne det samme resultatet. Hard skrubbing og veldig varmt vann fjerner hudens naturlige fuktighet, og hud som er tørr og irritert, blir ikke friskere av det.

Duft er behagelig, og det er ingenting galt i å bruke det.

Begrensningen: Det dekker over i stedet for å fjerne. En duft lagt oppå nonenal blander seg gjerne med det i stedet for å nøytralisere det, og den forsvinner i løpet av noen timer mens resten blir sittende på huden.

Nonenal er en fet rest, så metodene som hjelper mest, er de som fjerner fete rester: en persimmon-såpe med tanniner på huden, og hyppigere vask av tekstilene det overføres til. Antibakteriell såpe, ekstra dusjer og parfyme retter seg mot et annet problem.

Et sunt kosthold, å drikke nok vann og å holde seg aktiv er bra for huden generelt, og noen opplever at det hjelper. Det virker sakte, så se på det som et supplement snarere enn en løsning.